vanskelig,fantastisk,utfordrende og lærerrikt!

Min lillebror.
Jeg var vel 7, da jeg ble verdens stolteste jente.
Jeg hadde fått en lillebror og han var den søteste babyen jeg hadde sett!
Jeg var faktisk liveredd for at det skulle bli en jente for det navnet mamma da ville bruke var gørr stygt syns jeg,hehe(på den tiden)
Til min bekymrelse fikk han da navnet Mads Robin,navnet var igrunn fint, men hvorfor skulle den d'en være der? det skulle jo vært en T mente jeg,hehe.
Tiden gikk,men ikke så fort som det gjør hos de fleste.
Mads Fikk ikke i seg NOE mat omtrent,han spydde og spydde hver gang han ble matet(fra han fikk babyglass osv) og mamma var bekymret.
Jeg husker jeg så mamma sliten og fortvilen i dusjen med min lillebror.
Han fikk nå maten sin der,det ble for mye å vaske tilslutt at hun ikke hadde noe annet valg.
Vi fikk tilslutt noen leger til å se på det og svaret var at lukkemuskelen hans ikke funket som den skulle,så derfor kom alt opp igjen.
Stakkars gutten :/
Og ting ble ikke bedre, hehe.
Han ble da større og mer livlig, lo og sa enkle ord som; bø og mamma:)
Men jeg var da som de fleste andre;Sjalu!
Jeg husker jeg tråkket på han, i håp om at han sprakk,satt fast hendene hans med slike leke ringer osv.
Men jeg ble da større jeg også.

Han sluttet og prate, og blikket hans var tomt.altfor tomt.
og mange undersøkelser ble gjort.
han hadde fakter,lyder,og utviklet seg senere enn andre og lekte på en veldig spesiell måte.
Diagnosen ble autisme.
Når jeg i dag tenker over min og Mads sin barndom så var det mye slit.
Det var mye jeg ikke fortsod,mye jeg var redd for og jeg reagerte!
Mads har i dag kommet utrolig langt.
Han går nå på ungdomsskolen og er en super gutt!
Han har lært meg masse oppigjennom og han er grunnen til at jeg jobber med det jeg jobber med.
han er grunnen til at jeg aldri har vært en av de som stirrer,men heller den som hjelper og intresserer seg.
Jeg er SÅ stolt av min lillebror som har kommet så langt som det han har gjort.
Han jobber og står på,og er blitt en skikkelig ungdom på alle mulige måter,hehe.
Han trasser og kjefter og ignorerer så å si alt om dagen, men brått kommer han løpende og hiver seg om meg og klemmer og spørr hva jeg gjør der :P
i og med at jeg ikke bor hjemme,hehe.
fra september av og frem til juletider spurte han så å si alle om de hadde det rotette hjemmme, i bunn og grunn fordi jeg alltid hadde det:P
Det var nok rart for han at alt rotet var borte, så det ble en hangup der gitt,hehe.
Det har vært hardt,jeg har lært masse, jeg ville ALDRI vært foruten!
Min lillebror er perfekt slik han er,og for meg kommer han alltid til å være den beste,og jeg kommer alltid til å være der for han.
Han er min eneste ene og min lille raring <3

Bilder fra han var 8-13